Når AWS-regninga blir skyhøy

Christian om Amazon Web Services (AWS)

Publisert 25.09.2019

I disse dager er det mange som flytter systemene sine til skyen. Lovnadene er mange: drift kommer til å gå nærmest av seg selv, systemene blir umiddelbart «web scale», og takket være «pay as you go»-modellen skal kostnadene ned - drastisk. I praksis er ingen av disse tingene som er sanne, med mindre du jobber for at de skal bli det. Allikevel tror jeg det som biter flest prosjekter er at når ting endelig har kommet opp og stå så viser det seg at Amazon (eller Google, Microsoft osv) skal ha obskønt mye penger for tjenestene sine. Så hva skal du gjøre når du oppdager at AWS-regninga plutselig har blitt skyhøy?

Send regninga til rett sted

AWS-billing går ofte gjennom to faser: idet utviklerne starter å prøve seg frem er det gjerne en av dem som legger inn sitt private kredittkort, og fører utlegg for utgiften. Når prosjektet går over i en mer etablert fase endres billing slik at det går direkte til en leder, eller en egen avdeling, dersom man jobber i et stort nok selskap. Sluttresultatet blir ofte at de som betaler regninga ikke er de samme som utvikler tjenestene, eller som har oversikt over hvilke tjenester regninga egentlig dekker.

Hvor stor AWS-regning er for stor? $1000? $10.000? $100.000? Det kommer an på hva du får igjen for pengene. Men hvilke forutsetninger har en økonomi-medarbeider for å vurdere dette? Her ligger kilden til en ganske seig feedback-loop: Utviklerne spinner opp servere og tjenester mens regninga blir større og større, og ikke før det begynner å bli seriøse beløp går alarmen en helt annen plass i bedriften.

Sørg for at regninga går via noen som er tett på det aktuelle prosjektet, og som er i stand til å vurdere hvorvidt kostnadene kan forsvares ut fra hva som leveres.

Ansvarliggjør utviklerne

Hvem vet vel bedre hva som leveres enn de som faktisk leverer? Gi utviklerne tilgang til billing, og inkluder rapporten i passende jevnlige ritualer, så som retro. En prosjektleder vil kanskje ikke rynke på nesa over en månedlig regning på noen tusen blankpolerte dollars, mens en utvikler som vet at det som er levert så langt like gjerne kunne kjørt på en VPS til $50 kommer til å få tics av de samme tallene.

På den andre siden burde utviklerne ha et ativt forhold til kostnader når de designer og utformer løsninger. I en diskusjon om hvorvidt noe skal løses med én (eller flere) EC2-instanser eller en DynamoDB-tabell, en Lambda og ApiGateway kan det godt være pris for det aktuelle volumet som blir tungen på vektskålen.

Følg med!

Tett knyttet til det forrige punktet. For mange kommer høye regninger til skytjenester som en overraskelse. Det kan det bare bli dersom ingen følger med før det plutselig har gått for langt. Dersom alle i prosjektet en gang i måneden kikker litt på billing så vil man fort legge merke til om kostnaden stiger i et høyere tempo enn verdien som leveres på tjenestene som lages. En gjennomgang av billingrapporten kan også gi noen åpenbare tiltak for innsparinger.

Jeg har fått gjenfortalt flere historier om skyhøye skyregninger som skyldes at man har glemt å skru av ting som ble spunnet opp «bare for å prøve». Dette skjer ikke dersom noen med nok kjennskap til prosjektet faktisk følger med på regninga. Så sørg for å gå gjennom billing-rapporten med teamet månedlig.

Hva er dyrt?

Før man begynner å gå gjennom AWS-regninga og få hjertebank av beløpene er det greit å ha en formening om hva drift av din tjeneste burde koste. Hva kan den koste? Når blir det for dyrt? Mange prosjekter har absolutt ingen svar på disse spørsmålene, og trenger dermed at regninga blir meget høy før det føles riktig å reagere.

Dersom du flytter tjenestene dine fra onsite hosting til skyen så har du et slags mål. Jeg antar at du flytter tjenestene for å få nye muligheter og for å oppnå en grad av frihet og fleksibilitet som er vanskelig å gjenskape lokalt, men kostnader bør også være en del av bildet. Det er rimelig å forvente at driften ikke blir mye dyrere i skyen. Snarere tvert i mot.

Dersom du bygger nytt er det vanskeligere å vurdere hva som er et riktig prisnivå. Men husk at det ikke er din private lommebok som står for regninga.

En nyttig øvelse som setter prisene i perspektiv er å omsette innsparelser i drift til utgifter til arbeidskraft, eller tid tapt for time to market. Å bruke 15.000 kroner på at en konsulent reduserer AWS-regninga di med $50 i måneden er antageligvis ikke spesielt god butikk - det går ikke i null før om tre år.

Driftskostnadene kan også lett vurderes opp mot inntektene fra systemene som driftes. Dette regnestykket bør helst gå i pluss for bedriften.

Gratis blir plutselig dyrt

Mange av tjenestene til Amazon har en oppstartsmodus som er kunstig billig, eller til og med gratis. Jeg har tidligere fortalt en historie om når gratis plutselig ble et mareritt.

Bruk flere kontoer

Skal du vurdere rimeligheten av en regning er det alfa-omega å forstå hva du betaler for. Jeg vil på det varmeste anbefale at man er rundhåndet med å opprette nye kontoer for å skille tjenester som ikke har noe med hverandre å gjøre. En konto koster ingenting, og de kan samles under en organization account, hvor du også kan få såkalt consolidated billing, altså én samlet regning for flere konti. Ved å knytte kontoene sammen i en organisasjon kan du også bruke IAM for tilgangsstyring på tvers, med mer. Det er virkelig en no-brainer. Consolidated billing gir deg én regning, men også muligheten til å analysere kostnader per konto, og fordele volum-rabatter på tvers av kontoene.

Hva skal man lage egne konti for? Som et minimum vil jeg anbefale å bruke en dedikert konto for produksjonsmiljøet og dedikerte konti for eventuelle utviklings- og staging/test-miljøer. Dette gjør deg i stand til å se kostnaden for de individuelle miljøene på aller enklest måte, i tillegg til at det gir deg et bedre utgangspunkt for å lage en sikker løsning med god tilgangskontroll - men det er en annen bloggpost.

Dersom du er en stor bedrift og har flere avdelinger/produkter som alle er på AWS bør hver av disse ha egne konti for hver av sine miljøer. Alt som ikke trenger noen særlig grad av samhandling bør skilles. Feil heller med for mange kontoer enn for få, du kan alltids slå ting sammen senere. Å splitte ting etter at de har blitt litt for intime er ofte mye vanskeligere.

Tags, tags, tags

Tagging er det tradisjonelle rådet for å vite hva ting blir brukt til, ettersom man kan bryte billing ned på tags. Adskilte kontoer gir den aller beste separasjonen - ikke alt kan tagges, og tagging krever mer aktiv innsats enn å opprette ressurser i riktig konto. Men det ene utelukker ikke det andre. Tagg alt som tagges kan. Dersom du har mikrotjenester, bruk navnene deres til å tagge alle relevante ressurser, og bruk andre relevante klassifiseringer som det passer. Taggene hjelper deg ytterligere å forstå hvor pengene går.

Automatiser alt

Automasjon er relevant for billing på den måten at det gir deg enda litt bedre sporbarhet. Som jeg nevnte tidligere har jeg snakket med mange som har opplevd å betale i dyre dommer for ting de glemte å skru av. Det er en situasjon det er mye lettere å sette seg i med manuelt provisjonerte ressurser.

Automasjon gjør det også lettere å sørge for at ressurser tagges så langt det er praktisk mulig. Automasjon kan sågar håndheve internt formulerte regler for hvordan ting skal tagges. Automasjon har selvfølgelig en kostnad i seg selv, og «alt» er nok ofte ikke en praktisk oppnåelig løsning - men siden automasjon også kan hjelpe med så mye annet vil jeg på det varmeste anbefale å være på ballen fra tidlig i prosjektet av her.

På den annen side kan for hønivå automatisering også abstrahere bort/skjule kostnader. Det er ikke lett å treffe blink.

Ta ned test-miljøet

Produksjonsmiljøet må alltid være tilgjengelig. Men det gjelder med stor sannsynlighet ikke de andre miljøene. Dersom du har et fullt duplisert dev-miljø så er det relativt stor sjans for at dette ikke trenger å kjøre på kvelden og natta, eller på helga.

Dersom dev-miljøet ditt kun «står på» fra 07:00 til 18:00 mandag til fredag så kjører det bare 55 av ukas 128 timer - 42% av tiden. Nå er det ikke alt som betales etter klokka, men hvis du har mange ting som går på takstameter så kan det fort være verdt å investere litt tid i å lage en løsning for å ta ting opp og ned rundt arbeidstid. Bare husk på å lage en mulighet for å manuelt overstyre for de dagene folk velger seg litt andre arbeidstider. Og glem for all del ikke å vurdere prisen på innsatsen mot besparelser i driftskostnaden - ikke bruk 100.000 kroner på å spare $100 i måneden.

Betal for det du bruker

Skyen sies å være flott blant annet fordi du systemene dine skalerer opp og ned ved behov slik at du kun betaler for akkurat det du bruker. Det er helt klart mulig å få til, men det er ikke sånn ting virker ut av boksen. Selvom Amazon gir deg verktøyene til det, kreves det en hel del innsats å lage et oppsett som faktisk autoskalerer på denne måten. I praksis er det lett å ende opp med å leie (mye) mer maskinkraft enn man egentlig bruker.

Steg 1 i å begrense overbetaling av denne typen er nok en gang å følge med. Hold et øye med utnyttelsesgraden av EC2-instanser, RDS-instanser og alt annet som i bunn og grunn er en EC2-instans. Bytt ut underutnyttede instanser med mindre kraftige og billigere typer. Har du mange instanser som alle har lav utnyttelse kan du vurdere å samle tjenester på samme instans. Dette er særlig aktuelt for managed services som er bygget oppå EC2-instanser. Det blir fort kostbart å ha mange individuelle RDS-instanser når du egentlig kunne klart deg med én RDS-instans med flere databaser på. Hvorvidt dette er gjennomført kommer selvfølgelig an på i hvilken grad enkelt-databaser har trafikk-spikes, hva slags krav du har til isolasjon osv, men det er ihvertfall noe å vurdere.

Et litt mer drastisk steg er å se på dine «alltid på»-tjenester (igjen, alt som kjører på en EC2-instans) og vurdere om en av AWS’ managed tjenester (aka «serverless») kan passe bedre. Dersom du har API-er med lite eller ujevnt fordelt trafikk kan det godt hende at en løsning med feks Lambda kan gi deg en langt hyggeligere regning. BEKK klarte for eksempel å gjøre alle landets skatteberegninger for under $2 med smart bruk av Amazons tjenester.

Bruk spot-maskiner

Dersom du har mange EC2-instanser har du to tiltak som kan gjøre gode innhogg i regninga. Det første er å bytte ut on-demand-maskiner med spot-maskiner. Vær obs på at dette er et skifte du må sko deg for. En spot-maskin er kort sagt maskinkraft i Amazons nettverk som er til overs og som selges til høystbydende på en automatisert auksjon. For å benytte en spot-maskin setter du en makspris, feks on-demand-prisen for samme type instans, og så får du en maskin til gjeldende spot-pris, som typisk er 60%+ lavere. Ulempen er at Amazon kan ta den tilbake med 2 minutters varsel. Du må med andre ord sørge for at du kun bruker disse maskinene i en setting hvor du automatisk kommer deg på beina igjen når en maskin forsvinner.

Spot-maskiner er i prinsippet ideellt for cluster-løsninger, så som Kubernetes og ECS, hvor man typisk har en agent som fyller tomrommet etter én maskin med en annen. Dersom du velger mer enn én type maskin og flere availability zones skal det mye til å ende opp helt uten maskiner. Man kan sågar falle tilbake på on demand-instanser når spot ikke er å oppdrive. Jeg skal ikke si at det er hverken trivielt eller problemfritt å gå denne veien, men det kan spare deg for mye penger.

Reserver instanser

Dersom spot-instanser blir litt for mye spenning for deg kan du heller velge reserverte instanser. De fungerer akkurat som vanlige on demand-instanser, bare at du committer deg til å bruke - og betale for - dem en periode. Committer du deg til 1 år sparer du 40%, committer du deg for 3 år sparer du 60%.

Velg riktig verktøy for jobben

Vi bombarderes av arkitektur-forslag fra det store internett - bloggposter og foredrag, ofte skrevet av utviklere for store internasjonale selskaper, forteller oss om hvorfor vi burde bruke Kafka, Kubernetes, og andre verktøy. Før vi hiver oss på er det lurt å vurdere om vi har mange nok av de samme problemene som disse menneskene. Amazon sin hosted Kafka-løsning for eksempel, starter på rundt $600 i måneden. Dersom du ikke får mer trafikk enn at du like gjerne kunne putta disse eventene i en database så er dette en spurvkanon av rang.

Jeg nevnte tidligere et eksempel på at å gå fra «alltid på» EC2-instanser til serverless-teknologier kan spare deg for penger. I noen situasjoner er det motsatte som skal til. Det kommer an på bruksmønsteret ditt. For eksempel så kan et serverless API med høyt trykk fort bruke alt for mye penger på API Gateway.

Inn i detaljene

I dette innlegget har jeg forsøkt å belyse noen litt overordnede tiltak som kan hjelpe deg å få innsikt i hva pengene går til, samt noen relativt enkle tiltak som kan hjelpe deg å spare penger. Det er masse mer å hente i å gå inn i hver enkelt tjeneste og se på detaljene. Det finnes masse stoff om individuelle tjenester der ute, og jeg kommer nok også til å skrive mer om saken.

Hva er dine beste tips til kostnadskontroll i skyen?

Diskusjon

Vi diskuterer gjerne hvor enn du finner oss. Ta kontakt!

Mer fra bloggen