Det skorter for tiden ikke på bedrifter i IT-sfæren som skryter av at de driver med Devops. Men gjør de egentlig det? Hvis løsningen er et «devops-team» eller stillingsutlysninger for «en devopser», er sjansen dessverre liten for at vi henter ut det beste devops har å by på.

La oss starte med en tilnærming til en definisjon: Hva er egentlig devops?

  1. En ops-person som kan YAML?
  2. En utvikler som kan provisjonere infrastruktur med YAML?
  3. En kultur?

Selv holder jeg en knapp på alternativ 3.

Devops i mine øyne

Devops-begrepet stammer såvidt meg bekjent fra Devopsdays, en konferanse om software-utvikling, IT-drift, og samhandling derimellom. Fra våre egne sider om devops:

DevOps-bevegelsen jobber for å redusere den tradisjonelle motsetningen mellom endringsfokuset i softwareutvikling og stabilitetsfokuset i IT-drift. Om du ønsker å øke endringstakten i softwareutvikling er det å satse på DevOps noe du bør sette høyt på prioriteringslisten.

Blant kjerneverdiene i DevOps regnes kultur, automatisering, måling og deling.

Kjernen her er altså en kultur for samarbeid, hvor alle har bedriftens nøkkelmål som styrepinne, i stedet for at enhver kun fokuserer på sin lille tue.

Devops i praksis

Hvordan ser dette ut i praksis? Det kan selvfølgelig arte seg som «en utvikler som kan provisjonere infrastruktur med YAML», som jeg noe sleivete skrev innledningsvis. Mange bedrifter har i dag autonome team der utviklerne selv er ansvarlige for sine egne produksjonsmiljøer, og tar eierskap til disse som en del av økosystemet til sine applikasjoner. Dersom komptansen på teamet er bred nok mener jeg at dette er en av de aller mest effektive måten å jobbe med software i dag.

En annen måte å praktisere devops på er å bygge bro mellom tradisjonelle utviklings- og driftsmiljøer. Da jeg jobbet på NRK for noen år siden ble dette gjort på en svært vellykket måte: IT-drift gikk fra å eie drift av applikasjoner til å tilby en platform - Mesos og Marathon i første omgang - som gjorde utviklerne i stand til å deploye oftere og med bedre forutsigbarhet. Deretter ble det satt driftsfolk ut i utviklingsteamene for å jobbe tett sammen med utviklerne.

På denne måten fikk utviklerne ta mer eierskap i deploymentet av appene sine (konfigurasjon osv), mens man fortsatt hadde høyt kvalifiserte driftspersoner til å ta seg av nettverk, hardware, og alle de vanskelige tingene. Samtidig utviklet man en kultur for samarbeid ved å ha driftsfolk i utviklingsteamene som kunne bidra med feilsøking, hjelpe til med oppsett av monitorering, og fungere som en bro mot driftsavdelingen. Kulturutvikling. Resultatet var hyppigere leveranser, kortere tid til å rette feil, og mer effektive IT-arbeidere.

Devops på tverke

Ettersom devops blir mer og mer populært blir det dessverre også stadig vanligere å implementere en misforstått prosess og kalle den devops. Dette er ikke noe nytt, vi i IT-bransjen elsker å pynte oss med nye begreper og bevegelser uten å egentlig endre hvordan vi jobber. Hvor mange selskaper er det ikke som smykker seg med «smidig» samtidig som deres prosesser er alt annet enn nettopp smidige?

Mange bedrifter søker i dag etter en devops-utvikler til sitt devops-team. Når vi koker en hel kultur ned til en stillingsbeskrivelse og/eller et separat team, så går vi glipp av fordelene som ligger i å endre kulturen på tvers av hele selskapet.

Hva gjør «en devopser»?

Hva gjør så et devops-team? Jo, de bygger platform. I dag bader vi i verktøy fra de store tech-selskapene som vi selv kan sette opp hos en skyleverandør eller på en intern maskinpark. Disse løsningene er ofte så kompliserte at det kreves et team med infrastruktur-interesserte mennesker å skru dem sammen. Her tror jeg vi finner opphavet til mange devops-team: De driver ikke med devops så mye som de driver med tradisjonell IT-drift, men med moderne verktøy. Verktøy som kanskje er designet for å løse betydelig vanskeligere problemer enn de selv har.

Galactic Algorithm

Men er det noe galt i et ops-team som jobber med platform til utviklerne da? Ikke nødvendigvis. Men hele poenget med devops er denne kulturen - alle jobber sammen for å levere i produksjon og for å hjelpe bedriften å nå sine mål. Dersom du har et devops-team som koser seg mer med å skrive Terraform og konfigurere Kubernetes og Istio enn å faktisk sørge for at bedriften når sine mål så blir det feil å kalle det «devops».

Er det galt at noen bruker mye tid på å sette opp Kubernetes og økosystemet rundt på en måte som er tilpasset bedriftens behov da? Nei, kanskje ikke. Men har vi virkelig bedriftens behov i minne? Husker vi på å tenke MVP? Dette prinsippet gjelder også for infrastruktur - og jeg mener ikke at vi skal ha usikker og skranglete infrastruktur - den skal være «viable». Men vi skal ikke gjøre den mer komplisert enn den trenger å være. Og vi må huske på at den skal være hyggelig for utviklerne å bruke - det er de som er kunden til en sånn løsning. Dersom devops-teamet har sittet på bakrommet i månedsvis og kokt opp en løsning som utviklerne hater å deploye på, så bommer vi på mål.

Devops på sitt beste

Jeg vil avslutte med en anbefaling. Alle som jobber med software-utvikling i dag, enten operativt som utvikler, med drift, eller i en eller annen forretningsfunksjon/lederstilling tett på IT: Les The Phoenix Project. Denne romanen eksemplifiserer billedlig og vakkert hvordan en devops-kultur kan se ut. Selv gleder jeg meg til å lese oppfølgeren The Unicorn Project i jula, som etter omtalen å bedømme er minst like god.

God devopsing!