Erlang ble først sluppet for 34 år siden, og ble opprinnelig laget for å håndtere telefonsvitsjer. Plattformen BEAM (Bogdan’s Erlang Abstract Machine) ble derfor designet for robusthet, skalerbarhet og høy oppetid. Dette vil jeg påstå er krav til de fleste applikasjoner i dag, men kanskje ikke alle plattformene hadde dette som primærmål da de ble designet.

I dag skal vi se på en av tingene som gjør at BEAM skalerer så bra - meldingsutveksling og minnehåndtering - og samtidig bruke det moderne programmeringsspråket Elixir.

Elixir-syntaks

For å komme i gang, vi må nesten se på litt enkel kode.

# Tildeling (som egentlig er pattern matching)
a = 1

# Funksjoner
f = fn a -> a + 1 end

# Kjøre funksjoner
f.(1) # gir 2

# Så en async prosess, som bare skriver hello world og terminerer
spawn fn -> IO.puts "Hello world" end

# Om prosesser skal snakke sammen trenger de å vite om hverandre,
# vi trenger process identifiers (PIDs)
parent = self() # typisk #PID<0.601.0>

# Oppretter en prosess som sender melding til meg selv
spawn fn -> send parent, "Hello from me" end

# Så må vi jo få tak i denne meldingen da
receive do 
  msg -> IO.puts "Received message: '#{msg}'" 
end

Jeg regner med at du ser hva det siste uttrykket skriver ut?

Elixir har en god del syntaks og en god del konsepter. Men for hva vi skal gå gjennom i dag trenger du ikke forstå så veldig mye mer.

Prosesser

BEAM sine prosesser startes altså med «spawn». De er lettvekt, helt isolerte og håndteres av BEAM. Man kan konseptuelt tenke på prosessene som OS-prosesser, men de er ikke det. Den eneste måte prosesser kan kommunisere med hverandre på er via meldinger.

En prosess kan dessuten kun håndtere én slik melding om gangen. Dersom prosessen gjør et blokkerende kall, så vil prosessen i praksis være låst og kan ikke håndtere flere meldinger før kallet har returnert eller timet ut.

Du synes kanskje det høres tungt ut å blokkere en hel prosess? En prosess er som sagt en lettvekts greie, så om du trenger fler, så starter du flere. Det er ikke uvanlig å ha millioner prosesser i en Erlang-applikasjon.

Funksjonell programmering og immutability

Elixir (og Erlang) har ingen muterbare datastrukturer. Dette betyr i praksis at verdier aldri endrer seg, og at man skaper nye datastrukturer via transformasjon.

Men, et program må ha muterbar tilstand, i hvert fall noen steder. Dette løser man med prosesser.

# Vi må kjøre vår stateful prosess som en modul
defmodule Counter do
  def run(state) do
    receive do
        :inc -> run(state + 1)
        {:current, to} -> send to, state
    end
  end
end

counter = spawn(Counter, :run, [42])

send counter, :inc
send counter, {:current, self()}
v = receive do current -> current end

v er nå 43.

State, som her var et tall, kan selvsagt godt være en stor datastruktur. Men på samme måte som tall så kan den ikke muteres. Den «muteres» via transformasjon og rekursjon.

Meldingsutveksling og minnehåndtering

So far so god. Vi har en funksjonell plattform som gjør asynkronitet lett, og med immutable datastrukturer så kan plattformen vel bare sende rundt referanser? Feil! På BEAM blir alle meldinger kopiert mellom prosesser.

Men…hva…i…alle…dager…

# Lager et lite map
a = %{foo: 1}

# Vi må ha PID
parent = self()

# Sende den samme datastrukturen tilbake til oss selv
spawn fn -> send parent, a end

# Motta den
b = receive do msg -> msg end

# Tilsynelatende like
a == b # true

I Elixir/Erlang skal man egentlig ikke tenke på pekerlikhet, men det finnes en udokumentert funksjon som forteller en litt annen historie:

:erts_debug.same(a, b) # false

Og da har vi omsider kommet til poenget med denne bloggposten. En av trade-offene som BEAM har tatt, er at data kopieres mellom prosesser selv om prosessene kjører «single threaded» og selv om alle datastrukturer er immutable.

Fordelen er total isolasjon. Prosessene kan leve helt uavhengig av hverandre, også når det gjelder minnehåndtering. Hver prosess har sin egen heap og stack. Dette gjør garbage collection (GC) veldig mye enklere.

På andre plattformer så må GC traversere hele heapen og også stoppe applikasjoner fra å prosessere, for å fullføre en full GC. På BEAM er det ingen store heaps å traversere, og mange prosesser dør før det er behov for GC. Dette er altså en av egenskapene som gjør at BEAM applikasjoner skalerer så bra.

Toppen av isfjellet

Erlang bundles med OTP (Open Telephone Platform), som er mye av årsaken de gode egenskapene til Erlang-applikasjoner.

Elixir-communitiet har utviklet webrammeverket Phoenix, som gjør bruken av Erlang og OTP veldig enkel.

Som du kanskje skjønner finnes mange flere fordeler med denne plattformen. Vi kommer til å skrive mer om dette i tiden fremover, så følg med.