Hva er det vi driver med?

Tenk om hvert fylke måtte inngå avtale med hver sin elektro-kjede om hvem som fikk lov til å selge hvitevarer og gaming-utstyr. Anbud hvert 3. år i alle fylker. “Elkjøp har vunnet anbudet i Oslo, mens Power får selge i Trøndelag.” Hvem vet hvem som får drive butikkene til neste år! Ikke lov for deg som kunde å handle utenfor butikkene som har vunnet anbudet!

For et absurd forslag! Hva skulle poenget med å lage et sånt byråkrati være? Kommunisme hadde vært mer effektivt. Der kunne man i det minste sluppet unna anbudsregimet.

Hvorfor er det sånn vi privatiserer i det offentlige?

Markedsteori

Skulle ikke privatisering handle om å bruke markedet? Jeg er hverken økonom eller samfunnsviter, men selv jeg vet at det ikke er sånn markedet skal fungere.
Det blir ikke noe marked, hvis kun én og én leverandør får lov til å levere varer, og alt er kjøpt av én kunde. Hvem i alle dager kom opp med den modellen?

Har det noen sinne fungert?

Hele poenget med markedet er at det ikke er toppstyrt og gjennomregulert. Istedenfor totalitær kontroll fra oven, så er det Adam Smiths “usynlige hånd” som skal styre ved at kunder naturlig velger de produktene og tjenestene som gir best verdi for pengene.

I den grad vi skal kontrollere markedet er det for å forhindre at noen leverandører blir for store og dermed får monopolmakt. I offentlig sektor gjør vi heller det motsatte. Vi regulerer nettopp FOR at noen blir store og får monopolmakt.
Hva i alle dager?

Helse-IT - et skrekk-eksempel

Helse-IT er et skrekk-eksempel. Istedenfor å legge opp til et levende marked der hver avdeling selv kan velge de løsningene de vet fungerer best, så kjøpes det inn systemer i regionale foretak som så blir presset ut til alle om de vil eller ei.

Har du nye ideer, kompetanse og pågangsmot til å lage et nytt og bedre verktøy som kunne gjøre arbeidshverdagen enklere for helsepersonell?
Hah! Synd for deg! Eneste måte inn i systemet på er å vinne regionale anbud der kriteriene sier du må vise til at løsningen har vært i bruk i mange år allerede. Dessuten må den helst løse absolutt alle problemer leger og sykepleiere har på tvers av oppgaver, spesialisering og avdeling. Lykke til!

Leder du en sykehusavdeling og vet om et bedre system som brukes i sykehus i en annen region?
Hah! Synd for deg. Du er stuck med løsningen ditt regionale helseforetak har kjøpt inn og de blånekter å bytte leverandør.

De største private ler hele veien til banken

Denne måten å "bruke markedet” fungerer ikke for noen andre enn de store private selskapene som vinner anbudene.

Formålet med å bruke private aktører for å levere offentlige tjenester skulle være at det offentlige får mest mulig ut av privat samarbeid. Idag legger vi heller opp til at de største private aktørene får mest mulig ut av offentlig samarbeid. I så måte er vår strategi en stor suksess! De store konsulenthusene kommer spesielt godt ut.

Anbudsregimene er ment å skulle bidra til åpenhet og sikre oss imot korrupsjon. For alle vet at korrupsjon forsvinner helt så fort innkjøps-summene går over 100-millioners-klassen. Ingen er jo interessert i å bestikke noen eller tukle med prosessene når summene blir store nok. Jo større kontraktene blir, jo mindre er farene for korrupsjon. Eller?

Brukervennlighet i praksis

Legeforeningen gjennomførte nylig en interessant studie av brukervennlighet innen elektroniske pasientjournaler i Norge.
Den mest fornøyde brukergruppen er fastlegene. Etterfulgt av private avtalespesialister. Nederst finner vi sykehus- og sykehjemspersonell. De mest fornøyde brukerne er altså de som velger løsning selv. Fastleger er selvstendig næringsdrivende og kan velge selv hvilke løsninger de bruker. Private avtalespesialister står også fritt til å velge løsninger selv. De minst fornøyde er de som får løsninger prakket på seg av en regional innkjøpsavdeling.
Er du overrasket?
Ikke jeg heller.

Se til hvordan programvare kjøpes inn til utviklere

Innen softwareutvikling er det interessant nok annerledes. Selv i offentlig sektor. Programmerere bruker software til å skrive software. Den programvaren vi bruker må jo kjøpes inn. Men det er ikke noe regionalt IT-foretak som bestemmer hvilke verktøy vi skal bruke for å skrive software. Det er utviklingsavdelingen selv som velger det de vil bruke. Hvis vi utviklere kan ha det sånn - hvorfor kan ikke helsearbeidere? Hvorfor har vi gjort innkjøp av IT i helsesektoren så vanskelig at ikke hver avdeling selv kan velge det de vil ha?

“Men løsningene må snakke sammen”

“Men hvis alle kjøper hver sine løsninger så vil ikke løsningene snakke sammen”. Dette er kanskje en bekymring folk har. Men det kan løses med markedsmekanismer, sammen med nasjonale tjenester. Vi har Norsk Helsenett som idag forvalter 80 nasjonale løsninger som nettopp gir muligheter for samhandling og deling av data. I et fungerende marked, vil de beste leverandørene være de som er flinkest til å koble seg til delingsinfrastrukturen. Hvis det er lett for en avdeling å bytte leverandør, så vil de helt naturlig begynne å velge de beste. Når markedet er begrenset til et par store aktører som det i praksis ikke går an å velge vekk, så trenger ikke de å jobbe for å gjøre tjenestene sine bedre. Det er faktisk i deres fordel å la være å integrere, fordi de ønsker å bevare kundene sine, og gjøre det vanskeligst mulig å bytte. Jo færre kunder, jo færre leverandører, og jo færre løsninger som finnes på markedet, jo dårligere blir helheten. Vi må legge opp til flere, og mindre innkjøp av flere, mindre løsninger.

Vi trenger mer fragmentering

Når vi handler klær, så kan vi kjøpe en genser her, og en bukse der. Vi er ikke tvunget til å kjøpe hele garderober av gangen. Fungerende marked består ikke bare av mange kunder og mange leverandører, men også av mange mindre produkter som kan settes sammen.
Slik bør det også være innen software. “Jammen brukere vil ha en helhetlig brukeropplevelse. De vil ikke ha så mange forskjellige systemer.” Dette hører jeg stadig vekk og det er 100% bullshit. Leser du dette på mobil? Ta en titt på mobilskjermen. Hvor mange apper er det ikke du har der? Hvor mange faner har vi ikke oppe i nettleseren? Er det et problem at nrk.no ikke deler fane med Facebook? Er det et problem at Vipps ikke er samme app som Vy? Selvsagt ikke! Vi kan til og med bruke Vipps til å betale Vy uten at de er i samme app.

God > helhetlig

Brukere vil ikke ha “helhetlige brukeropplevelser”, de vil ha gode brukeropplevelser. Dette gjelder også innen helse. Det mest “helhetlige” IT-systemet - Helseplattformen - er også det desidert minst brukervennlige. I legeforeningens undersøkelser fikk systemene score fra 0 - 100 på brukervennlighet. Helseplattformen endte på 17. Fastlegenes systemer hadde gjennomsnitt på 70. Helseplattformen er kanskje “helhetlig”, men den består naturligvis av mange forskjellige deler. Det er fysisk umulig for en sykepleier å se på prøvesvar samtidig som de ser på planlagte legebesøk og historiske journalnotater. Det går ikke an å presentere absolutt all informasjon om helse i ett skjermbilde. Det må deles opp uansett. Gitt at vi må dele det opp, så kan vi også legge opp til at vi kan kjøpe inn de forskjellige delene fra forskjellige leverandører. Akkurat som vi har vent oss til å gjøre med appene vi har på telefonen.

Venstresiden favoriserer de store

Hverken høyresiden eller venstresiden i norsk politikk ser ut til å jobbe for å få en mer fornuftig bruk av markedet i offentlig sektor. Det sier seg kanskje selv at venstresiden ikke er flinke. For dem er det et mål i seg selv at man ikke skal være avhengige av private krefter for å levere offentlige tilbud. Men at venstresiden er mer fientlig innstilte mot mindre aktører en større aktører gir ingen mening. Forrige regjeringsperiode endret de f.eks regler for innleie av konsulenttjenester slik at det er umulig for selvstendige næringsdrivende, og vanskelig for mindre konsulentbedrifter å bli leid inn av det offentlige. Hvorfor fjerner man muligheter for mindre aktører? Hvem er det som tjener på dette? Det er en gavepakke til de store konsulenthusene, som i praksis har oligopoli allerede. “Vi kan til nød gå med på å bruke private aktører, men Gud forby at det skal bli noen reell konkurranse og et sunt marked der alle kan bidra” ser ut til å være tankegangen.
Forstå det den som kan.

Høyresiden har heller ikke skjønt hvordan marked fungerer

Det har vært interessant å se effekten av de forskjellige politiske føringene innen helse. Under den siste Stoltenberg-regjeringen så vi mye arbeidsinnsats på å lage nasjonale løsninger i offentlig regi. Vi fikk visjonen om “En innbygger, én journal” etterfulgt av konkrete implementasjoner som e-resept, HelseNorge.no og Kjernejournal. Men så kom Høyre til makta i 2013, og ønsket mer “privatiserte” løsninger. Vi fikk Akson-prosjektet (takk og lov kansellert) og Helseplattformen. Som en stor tilhenger av å bruke private tjenester er det så trist å se hva høyresiden gjør politisk ifm privatisering. Arbeiderpartiet sine sentraliserte nasjonale tjenester har levert så utrolig mye bedre enn Høyre sine forsøk på privatisering. Akson-prosjektet skulle ta 10 år og koste 22 milliarder kroner, og la opp til å ødelegge markedet fullstendig. Etter det ble skrotet har markedet, selv under de dårlige vilkårene som finnes idag, vist hvor mye bedre de kan levere. DIPS sitt moderselskap har spyttet inn 1 milliard kr i et nytt selskap - Aidn - som på 4 år har laget et journalsystem fra bunnen som løser behovene Akson-prosjektet skulle levere. Til 4% av kostnaden av Akson, og til under halve tiden har de klart å levere. Og det er altså mange som leverer mye billigere enn dette, men de er for små til å kunne vinne anbud, så vi får per idag ikke utnyttet mulighetene.

Vi må endre kurs

Det er på tide å ta tak i dette. Helse er bare et av veldig mange områder affektert. Over hele offentlig sektor er innkjøp av tjenester samordnet i innkjøpsavdelinger som er altfor langt unna brukerne av det som kjøpes inn. For innkjøper oppleves det enklest å lage én stor avtale, så man velger de store “helhetlige” leverandørene som man så prakker på brukerne. Dette forholde må vi snu på hodet. Rollen til en innkjøpsavdeling bør være å gjøre det enklest mulig for brukere selv å velge det de vil ha. Det skal være brukernes behov som driver innkjøp. Ikke innkjøpers avtaler som driver bruk.