Det første dataprogrammet jeg noensinne skrev så slik ut:

10 PRINT "Magnar er kul"
20 GOTO 10

Det var veldig kult. Åpenbart.

GOTO er den ultimate friheten innen programflyt. Man kan flytte eksekveringen til hvor som helst i koden. Dritbra greier da!

Ikke sant?

Du gikk ikke på den, nei. I dag er vi naturligvis enige alle sammen om at GOTO er en uting. Det startet da Dijkstra populariserte uttrykket “considered harmful” på slutten av 60-tallet.

Jeg kunne kanskje allerede her klappet meg selv på skulderen. Spørsmålet i tittelen er allerede besvart. Men jeg skal skrive litt til.

En artig øvelse du har gjort før

Her skal du få en kodesnutt som du har sett 100 ganger:

var result = [];
for (var i = 0, l = items.length; i < l; i++) {
  var item = items[i];
  result.push(transform(item));
}

Hva gjør den? Ta en ekstra titt gjennom og se.

Svaret er at den samler sammen resultatet av å kalle funksjonen transform på alle elementer i items. Det er det vi pleier å kalle map.

En ny snutt:

var result = [];
for (var i = 0, l = items.length; i < l; i++) {
  var item = items[i];
  if (check(item)) {
    result.push(item);
  }
}

Hva gjør denne da? Er du sikker?

Joda, du hadde nok rett. Svaret er at den finner alle elementer i items som består sjekken i check, og samler dem i en ny liste. Det er altså filter (eller select).

La oss avslutte denne artige øvelsen med noen flere kodesnutter. Se om du klarer å se hva de gjør.

var result = [];
for (var i = 0, l = items.length; i < l; i++) {
  var item = items[i];
  if (check(item)) {
    result.push(transform(item));
  }
}

var result = [];
for (var i = 0, l = items.length; i < l; i++) {
  var item = transform(items[i]);
  if (check(item)) {
    result.push(item);
  }
}

var result = [];
for (var i = 0, l = items.length; i < l; i++) {
  var item = items[i];
  if (check(transform(item))) {
    result.push(item);
  }
}

Det er ikke bare GOTO som er harmful

Gjorde det der litt vondt? Kanskje du ikke gadd engang?

Hvorfor var det vondt? Kan det ha noe å gjøre med at kodesnuttene var veldig like, men gjorde veldig forskjellige ting? Eller at du måtte gjenskape loopen mentalt for å pusle sammen intensjonen bak koden?

Hadde det vært greiere å parse disse?

var result = items.map(transform);

var result = items.filter(check);

var result = items.filter(check).map(transform);

var result = items.map(transform).filter(check);

var result = items.filter(i => check(transform(i));

Husker du at jeg spurte deg “Er du sikker?” Da måtte du nesten gå tilbake til for-loopen og sjekke. Hadde du gått glipp av en detalj? Hadde jeg vært snedig med min termineringsklausul? Eller den der ++-en?

Hva om jeg spør deg om items.map(transform) … er du sikker?

Såklart du er sikker.

for gir oss for mye frihet

Frihet til å rote det til. Frihet til å gjemme snedige detaljer. Og ikke minst: Frihet til å bygge ut loopen. Legge på litt mer greier. En ekstra sjekk. En ekstra transformasjon. += 2 istedet for ++.

Og hver gang du snubler over en for så må du sjekke. Hvilke detaljer er det her? Har jeg stirret lenge nok på denne koden til å være sikker på hva den gjør?

Det koster dyrt.