Offisielt har jeg vært ansatt i Kodemaker i 6 måneder, men jeg føler selv det er lengre. Hvorfor? Fordi i Kodemaker blir man en av gjengen i det øyeblikket kontrakten er signert. Jeg signerte i november, og som en del av kontraktsmøtet fikk jeg tilgang til Slack. Rett inn i hovedpulsåren til selskapet med andre ord.

Liv og røre på slack

I kanalene #høvdinghula #general og #random (også kjent som #random1 #random2 og #random3) ble jeg kjent med Kodemaker og kodemakere fra dag 1. Og via blant annet #rant , #jubel og #kjæledyr ble jeg kjent med litt mer utenforjobb-versjonen av de samme folkene. Noen ganger innebærer dette heftige diskusjoner, som for de mest engasjerte varer utover kvelden. Men altså - det sier sitt om engasjementet når støvet aldri helt rekker legge seg før man er i gang igjen.

Tilgang til slack er en ting, men man blir selvfølgelig også invitert med på det som skjer både sosialt og faglig fra det tidspunktet man signerer. For min del, som da gikk fra en veldig sosial arbeidsgiver, til en ny sosial arbeidsgiver, så ble dette noen travle måneder (nevnte jeg at jeg signerte rett før julebord-sesongen?).

Så, hvordan landet jeg i akkurat Kodemaker?

Si det. Jeg var egentlig ikke på jobb-jakt, og trivdes godt der jeg var. Men så er det klisjeen som faktisk stemmer ; “det kom en mulighet som var for god til å la gå”. For Kodemaker har liksom alltid vært på horisonten. Det måtte da være et stort selskap, mtp den store standen de har på JavaZone? Og også mtp hvor ofte de er synlige i store og små forsamlinger. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket, og veldig glad - da jeg underveis i prosessen skjønte at de var et selskap som slettes ikke er mange. Og som heller ikke har fokus på å bli store. Vi snakker kvalitet og ikke kvantitet, helt nydelig.

Lunsjroulette og andre sosialiteter

Noe av det jeg satte mest pris på i oppstarten, var konseptet “Lunsjroulette” , hvor de som har mulighet til å bli med, deles opp i random grupper på 3-4 stykk, og blir sendt ut på lunsj. Dette gjøres en gang i måneden, og iom at det ikke er så mange i selskapet, får man lunsjet med de fleste i løpet av ganske kort tid. En super måte å bli bedre kjent, i en uformell og fin setting . Nysgjerrig på konseptet? Kolbjørn har skrevet en egen bloggpost om det her. Min første lunsjroulette var i desember, så da ble det en førjuls-lunsj med 2 andre Kodemakere. Det føltes nesten som en blind-date (med tilhørende nerver) når jeg sto utenfor døra , men hjelpes, så hyggelig det var. Og for noen supre kollegaer jeg fikk møte den gangen (hehe, lite visste jeg at jeg fikk en av kodemakers skeptikere til å stille på bilde med blinkende nisselue. Noe som selvfølgelig endte med nye emojis på den interne slacken).

Deretter gikk det slag i slag, det var julebord, flere lunsjrouletter, interne samlinger og ikke minst Kodemakermesterskap. Nysjgerrig på hva slags mesterskap dette er? Det fins selvfølgelig en bloggpost 😀

Når første arbeidsdag faktisk kom, så føltes det ut som jeg var en av gjengen, før jeg egentlig hadde satt foten ordentlig innafor døra (Jada, nok en klisje, men sant). Nå skal det sies at jeg ikke ble ansatt som utvikler (til tross for at jeg har en wannabe utvikler gjemt i hjerterota), men i administrasjonen. Dermed er min hverdag ikke helt den samme som for utviklerne som er ute i oppdrag, men mye er likevel likt.

Hva har jeg erfart, og satt ekstra pris på?

  • Fleksibilitet. Mulighet for hjemmekontor er for de fleste en selvfølgelighet, og Kodemaker er intet unntak. Både vi i administrasjonen (som høres stort og fancy ut, det er strengt tatt bare Kolbjørn og meg) og konsulentene har hverdager vi styrer selv. For livet skjer.
  • Bestemmelsesrett. Vi er en liten gjeng. I løpet av 3 år blir vi alle fullverdige eiere, og eierskapet stiger gradvis, allerede etter år 1. Det betyr at alle har en stemme, og alle blir hørt.
  • Nærhet. Igjen - med en så liten gjeng, så vi kommer vi tett på hverandre. Det er ikke mange arbeidsgivere jeg kjenner til, hvor man blir så godt kjent. Vi gjør mye sosialt, og mange av disse sprellene inkluderer partner. Å være med på familietur til Trysil en måned etter oppstart var også en forrykende måte å bli raskt kjent med kollegaer, koner/menn og barn.

Som nevnt så er Kodemakerne ute i oppdrag hos kunde (bortsett fra da denne beryktede administrasjonen). Så på forhånd tenkte jeg at det kunne jo blitt stusslig med kun 1 kollega på kontoret. Men det ble det ikke 😀 Etter 6 måneder har jeg fortsatt tilgode å ha en kjedelig dag på jobb. Flott kombo av hjemmekontor og kontor-kontor, hvor fokus er på alt det som skal til for at hjula skal gå rundt for en herlig bukett konsulenter. Via slack og ved at vi samles til mange sosiale anledninger, så har jeg jo mange kollegaer likevel. 💙

Å finne sin plass

Jeg skal ikke lyve - litt skummelt var det å begynne i Kodemaker. Er ikke det sjukt flinke folk? Hva skal være min plass i gjengen? Alle kjenner hverandre så godt, hvordan blir det å komme inn som ny? Så mye faglig kunnskap samlet på en plass, hvordan påvirker det miljøet? Er det spisse albuer? Etter ½ år kan jeg konkludere med at nei, det var ikke skummelt. Denne gjengen er overraskende morsomme, inkluderende og sosiale vesener, som alle deler av sin kunnskap på ulikt vis.

Fra Canvas via JavaZone, til Færøyene

Noe av det siste vi gjorde før sommerferien slo til, var å samle så godt som alle på tur til Canvas telemark. Ingenting sier god stemning som å samles på en halvøy, med 2G nettverk, god mat, god drikke, godt selskap og aktiviteter hvor man får pushet seg litt ut av komfortsonen. Jeg fikk nok en gang bekreftet at jepp, jeg har kommet til rett sted.

De største planene for høsten er JavaZone hvor vi alle deltar (sees vi der?) og deretter kommer årets firmatur. I år går ferden til Færøyene. Et reisemål som selvfølgelig ble avgjort via avstemning blant alle. Avgjørelsen ble tatt før oppstartsdatoen min, men jaggu fikk jeg lov til å stemme jeg også. Og hadde turen vært i tidsrommet mellom kontraktsignering og oppstart, så hadde jeg fått blitt med på tur likevel. Jeg gleder meg!

Helt til slutt

Etter 6 måneder føler jeg altså at jeg har blitt godt tatt imot og onboardet i Kodemaker. Som alle andre prosesser, er dette et kontinuerlig løp, og nå gleder jeg meg til å selv være med å videreutvikle vår måte å gjøre dette på. Jeg vil at kommende Kodemakere skal sitte igjen med den samme gode følelsen når de starter hos oss.

For i Kodemaker skal man føle seg som en Kodemaker. Fra dag 1 💙