Magnars bloggposter

Nå blir det påskestemning her på Kodemaker-bloggen, med kvikklunsj, appelsiner og brettspill. Så spørs det om du får med familien på det hjemmesnekra brettspillet om software-utvikling jeg har laget.

Dette ser ut til å ha blitt et kåseri om data og dumme klienter. Ikke dumme oppdragsgivere, altså, men noen veldig dumme web-klienter.

Det er ikke ofte at en database gjør meg direkte begeistret, men Datomic har klart kunststykket. Til tross for at det er proprietær software man må betale for, har databasen så mange fete fordeler at det er vanskelig å velge bare fem av dem … men fem må det bli. Hvordan skulle jeg ellers fått fikset en så feiende flott tittel?

Det har den siste tiden blitt svært tydelig at AI har kommet langt på tekstlig dialog. Men det er snart jul, og ikke tiden for eksistensielle spørsmål. Nå er det tid for kos. Nærmere bestemt å produsere latterlig svada med Markov-kjeder.

Statiske typesystemer er åpenbart bra greier. Ikke bare får man uttrykt intensjon og form på dataene veldig eksplisitt, men det muliggjør også masse deilig editor-støtte som auto completion og refaktorering. Likevel er det Clojure – et særdeles dynamisk språk – som er min favoritt. Jeg har tenkt litt i det siste … Hvorfor savner jeg ikke statiske typer?

Jeg arrangerte Kodekamp i helga, en hjemmesnekret konkurranse i kodeskriving. Det var intenst og gøy. Her er en liten samling fikse finurligheter og lett underholdende anekdoter derfra.

Er det alltid bra med mer frihet? Nei, ikke når vi skriver kode. La meg forklare.

Ja, det er en oppfordring. Jeg mener for guds skyld ikke at du skal lage et nytt rammeverk som andre kan bruke, men lag et til deg selv. Sett opp et stilas som passer til det du bygger.

Men ikke med en gang.

I forbindelse med bloggposten om en enkel frontendarkitektur som funker, spurte Ove: “Hvis du har en tekstboks og en knapp, hvem har ansvaret for å ta verdien fra tekstboksen og sende den til eventbussen når man trykker på knappen?” Det er et betimelig spørsmål med noen interessante detaljer.

Når man er ny til Clojure er macro-ene -> og ->> temmelig forvirrende. Ikke bare er de vanskelige å søke etter på nett, men koden ser også helt mystisk ut. Heldigvis er det ikke lenge til du blir nyforelska og bruker dem overalt. Kanskje etter denne bloggposten?

Det er mange store stilaser å velge blant for din frontendarkitektur, men trenger du all leamikken? Her er en enkel arkitektur som jeg har hatt mye glede av.

Det viktigste og beste med Clojure er pure functions og immutability, men i dag skal jeg skrive om noe ganske annet. Jeg skal skrive om en småting som gjør meg glad når jeg koder.

Snart er det JavaZone, og da blir det kosetime med Christian og meg. Vi skal lage et nytt zombiespill - denne gangen med terninger.

Terningspill er langt morsommere hvis man kan se terningene rulle, så jeg brettet opp ermene (ikke armene) og skrev litt CSS i forberedelse til presentasjonen. Her er det jeg lærte om å kaste terninger med CSS.

Det er lett å ta gamle triks med seg inn i en ny hverdag. Den første Clojure-koden jeg skrev ligner ikke spesielt mye på den jeg skriver i dag. I denne bloggposten skriver jeg kort om én av tingene jeg har gradvis lært meg av med.