Clojure

Dette ser ut til å ha blitt et kåseri om data og dumme klienter. Ikke dumme oppdragsgivere, altså, men noen veldig dumme web-klienter.

For mange norske datasystemer virker det som helligdager og høytidsdager kommer som en overraskelse. Hvor vanskelig kan det egentlig være å lage et system som ikke setter betalingsfrist på en dag hvor bankene er stengt? Eller venter med å sende purring på tilbakelevering av ting til en dag man faktisk har åpent? Vi dykker ned i matte fra 1800-tallet og lurer på hvorfor dette ikke er implementert i alle norske datasystem…

Det er ikke ofte at en database gjør meg direkte begeistret, men Datomic har klart kunststykket. Til tross for at det er proprietær software man må betale for, har databasen så mange fete fordeler at det er vanskelig å velge bare fem av dem … men fem må det bli. Hvordan skulle jeg ellers fått fikset en så feiende flott tittel?

Det har den siste tiden blitt svært tydelig at AI har kommet langt på tekstlig dialog. Men det er snart jul, og ikke tiden for eksistensielle spørsmål. Nå er det tid for kos. Nærmere bestemt å produsere latterlig svada med Markov-kjeder.

Statiske typesystemer er åpenbart bra greier. Ikke bare får man uttrykt intensjon og form på dataene veldig eksplisitt, men det muliggjør også masse deilig editor-støtte som auto completion og refaktorering. Likevel er det Clojure – et særdeles dynamisk språk – som er min favoritt. Jeg har tenkt litt i det siste … Hvorfor savner jeg ikke statiske typer?

Et godt REPL blåser liv i programmet ditt og lar deg utvikle det fra innsiden av den kjørende prosessen. Bli med, så skal jeg forsøke å forklare akkurat hvorfor et REPL er det essensielle verktøyet du kanskje ikke visste at du mangler i (arbeids)livet ditt.

Er du lei av å skrive tester? Hva om jeg fortalte deg at det finnes verktøy som genererer testene for deg? For godt til å være sant?

Jeg arrangerte Kodekamp i helga, en hjemmesnekret konkurranse i kodeskriving. Det var intenst og gøy. Her er en liten samling fikse finurligheter og lett underholdende anekdoter derfra.

En liten historie om hvordan en ny feature i et open source-bibliotek ble nedskalert og samtidig mer nyttig.

Når man er ny til Clojure er macro-ene -> og ->> temmelig forvirrende. Ikke bare er de vanskelige å søke etter på nett, men koden ser også helt mystisk ut. Heldigvis er det ikke lenge til du blir nyforelska og bruker dem overalt. Kanskje etter denne bloggposten?

Har du hørt om zippers før? Ikke glidlåser altså, men en teknikk for å representere aggregerte datastrukturer slik at de kan enkelt traverseres og manipuleres nærmest vilkårlig. La oss utforske zippers litt nærmere og se hvordan du kan bruke de i Clojure.

map, filter og reduce er nyttige verktøy som mange har i verktøykassa si. Oppi der burde også partition være, og jeg skal vise deg hvorfor.

Den første tingen jeg leter etter når jeg skal lære meg et nytt programmeringsspråk, er immutable og persistente datastrukturer. Dette er en yrkesskade jeg har fått fra Clojure. Jeg har en tendens til å strukturere hele systemet mitt rundt disse datastrukturene. De er smarte, kjappe, effektive, immutable og fremragende.

I denne bloggposten skal jeg gi deg den samme skavanken.

Clojure sine åpne datastrukturer er utrolig deilig å jobbe med, de brukes til alt, også config. Men ikke all config er lik, f.eks. bør ikke secrets logges. I oppstart av enhver app er det fordelaktig at config logges, så hvordan håndtere dette problemet? Her er et triks for å maskere secrets i config.

Det viktigste og beste med Clojure er pure functions og immutability, men i dag skal jeg skrive om noe ganske annet. Jeg skal skrive om en småting som gjør meg glad når jeg koder.

Det er lett å ta gamle triks med seg inn i en ny hverdag. Den første Clojure-koden jeg skrev ligner ikke spesielt mye på den jeg skriver i dag. I denne bloggposten skriver jeg kort om én av tingene jeg har gradvis lært meg av med.